Nå er det snart ett helt år siden jeg postet dette innlegget. Da visste ingen hvem jeg var og jeg hadde nesten ingen tittere på bloggen. Det har endret seg, så jeg tenkte at de av dere som er nye eller for dere gamle som har glemt, her er litt om meg!

Jeg ble født på en begynnende høstdag i september og året var 1987. Jeg var andremann for pappa og førstefødte for mamma. Navnet jeg fikk var Camilla. Tre år senere kom sistemann, verdens beste lillebror.
Oppveksten var på Holmlia i Oslo. Et kjempe fint sted med både hus, rekkehus og blokker. Det ligger syd for Oslo sentrum, landlig, sentralt og vi har tilgang på havet, strender, en bondegård og skog. Ja, det finnes grønne trær på Holmlia, selv om media fremmet et svart og skittent bilde av bydelen en periode i 2001.
Som fireåring begynte jeg med ridning og dette holdt jeg på med til jeg var 16 år. Da ble gutter litt mer spennende, samt at jeg følte jeg sto på stedet hvil. At hesten jeg hadde på fôr måtte avlives gjorde valget bare lettere. Jeg følte jeg mistet litt interessen og det var ingen annen hest jeg følte jeg hadde det samme forholdet til. Alle hestejenter der ute eller mennesker med dyr skjønner hva jeg mener.
Jeg har så lenge jeg kan huske alltid hatt dyr eller fisker i huset. Mitt første kjæledyr fikk jeg når jeg ble 8 år og det var en slørhale. Etter det kom det flere dyr og på et tidspunkt hadde vi/jeg både fisker, hamster, fugl og minigris. Kanin har jeg også hatt.
Jeg har alltid vært en aktiv jente og har drevet med mye på en gang. På et tidspunkt var det ridning, turn, håndball og fotball. Jeg har også vært innom ishockey, speideren og dans, men det er ridning som har stått mitt hjerte nærmest.
Da jeg begynte på ungdomsskolen begynte jeg å trene styrke og kondis, dette fordi jeg ønsket å bli politi. Jeg tenkte at skulle jeg bli det, måtte jeg trene, bli sterk og begynne tidlig. "Man må tidlig krøkes til god krok skal bli".
Så kom videregående. Jeg begynte på dramalinjen ved Hartvig Nissen. Søkte dit fordi jeg alltid har likt skuespill, prosessen i det å sette opp et stykke og den gang hadde jeg også et lite ønske om å bli skuespiller. Trodde jeg skulle få utløp for min kreative side, men det gjorde jeg ikke. Var rett og slett ikke trygg på meg selv.
Etter videregående var jeg ekstremt skole lei. Hadde derfor fri i seks måneder hvor jeg veldig spontant dro på språkreise til Miami. Der var jeg i fire uker og jeg kom tilbake som en tryggere person. Noen måneder senere var jeg i forsvaret, nærmere sagt artilleribataljonen ved Setermoen leir i Indre Troms. Dette året(2007), vekk fra alt og alle gjorde noe med meg. Jeg vokste psykisk og jeg følte jeg var i mitt rette element. Jeg koste meg masse og jeg møtte også drømmegutten, som er min nåværende kjæreste!
Høsten 2008 begynte jeg å studere pedagogikk ved UiO. Drømmen om politi dabbet litt av, for jeg ønsket et litt tettere forhold til menneskene enn det man har i politiyrket. I to år gikk jeg på UiO og siste året tok jeg på Høgskolen i Lillehammer. Bachelorgraden ble jeg ferdig med nå i mai 2011.
Jeg synes det nå er veldig rart å ikke ha noen forpliktelser til skolen, men samtidig utrolig godt. Jeg føler jeg kommer til å studere mer og da enten journalistikk, ernæring, terapeutiske fag, religion eller personlig trener. Dette skjer ikke før til neste år når vi er tilbake i Oslo.
Jeg har en lidenskap for fitness, noe jeg for fult begynte å titte på når jeg gikk på ungdomsskolen. Jeg ble så fasinert over jentene og livsstilen deres. Siden jeg nå er ferdig med studiene føler jeg at jeg nå kan legge mer tid i treningen. Målet er å få en mer markert og sterkere kropp til neste sommer, men skjer det før skal jeg ikke klage!
Stay tuned. Dette kan bli spennende!

- C